Variasjon i feittprosenten frå 3,90 til 4,99 i eit materiale med 967 produsentar syner potensialet, særleg for dei som ligg lågt, til å kunne auke feittprosenten i mjølka.
Med meirbetaling på 9 øre per 0,1 prosenteining auke i feittinnhald, vil det være lønsamt for mange produsentar å dreie fôringa med sikte på å auke feittinnhaldet. Dersom ein aukar feittprosenten frå 4,00 til 4,30 får ein betalt 27 øre meir per liter dersom andre faktorar ikkje blir påverka. Det vil utgjere 27 000 kr per 100 000 liter mjølk levert, eller 54 000 kr for ei gjennomsnittskvote på 200 000 liter. Det betyr at ein kan investere opp til dette beløpet for at det skal løne seg.
Les hele artikkelen fra Busklap 4 i 2022 HER
2.png)
Resultater fra melkekuforsøkene i prosjektet med kortnavn «Engprot» har vist at bruk av maursyrebasert ensileringsmiddel øker produksjon av melkeprotein og kan redusere nitrogenutslipp fra norske melkekyr sammenlignet med å ikke bruke ensileringsmiddel
Verdens nordligste grovfôrkamp som ble arrangert sesongen 2024 viser at det mulig å få til både høge avlinger og god kvalitet i nord.
I Tine registrerer vi auka interesse for å bygge lausdriftsfjøs, særleg i dei områda der driftseiningane er minst. Har vilkåra for bruksutbygging endra seg dei siste åra?
Ivar Vasli overtok hjemgården i Storlidalen i juli i fjor. Nå er han i full gang med planlegging av nytt kufjøs ved siden av det gamle båsfjøset.
For å bli avlsokse for NRF og Geno, må kalven passere et nåløye. Vi har fulgt 12391 Laupen fra kalv til eliteokse, og nå er det Laupen-avkom i kyr over hele landet. Det hadde ikke vært mulig uten sædruta!
